Bromley Parish Church

Nokre ord um konserten i England eg aldri fekk skrive um, den i Bromley. Bromley er ein «forstad» til London, um lag so stor som Oslo.

Herlegt er ordet. Alt eg hadde stræva med i Norwich og Cambridge fall på plass i denne konserten. Orgelet var ei einaste stor gleda å spela på. Alt var der det skulde vera. Noko av det beste eg spela, sistesatsen frå settesymfonien av Widor, var det eg hadde øva minst på, men eg flaut på ei bylgja av fullt verk med 32-fot – ikkje det same som å sitja i Kleppskyrja! Duruflé-sicilienne sat som eit skot.

Ei stor uppleving. Takk til alle som lagde til rette for henne.

--

Just a few words about the recital I never got to write about, which I played in Bromley Parish Church in November last year.

Everything I had been struggling with in Norwich and Cambridge fell nicely into place this time. The organ was a pure joy to play. Magnificent! Perhaps my best performance was that of Widor's Final from the sixth symphony. It was the piece I had practised the least, but I surfed a wave of a glorious tutti with a thundering 32 reed in the pedals. Not the same as practising it in my local parish church (II/18 Danish tracker, quite fine, but modest and in an acoustically very dead space).

A great experience, and a wonderful conclusion of my tour. My deepest thanks to all who made it possible.