Selwyn College, Cambridge

Etter tri dagar med øving, trasking i byen, øving, trasking i byen, og so burtetter, spela eg ein etter måten vellukka konsert um kvelden 19. november. Blestingi var god, med A3-tavlor kringum i midbyen, men endå kom det (hugsar eg rett) berre 12 menneske. Altso: sovori blesting er korkje ei naudsynleg (eg fekk godt med folk i Eikersund i sumar) elder tilstrekkeleg åtgjerd for å trekkja folk. At det i mange fall hjelper er ei onnor sak. Gildt var det at flestalle som kom var ungdomar, både frå Selwyn og andre stader.

Når eg skriv at konserten var «etter måten» vellukka hev det fleire grunnar. Varmen i den vetle kyrkja vart skrudd upp i meste laget, det må hava vore meir enn 25 grader, utan at eg var fyrebudd. Og so gløymde eg å setja vassflaska slik at eg kunde nå henne frå benken. Det vart etter kvart tungt å spela ... Vidare var det eitpar verk eg ikkje totte eg fekk til godt nog under fyrebuingane, og dei gjekk ikkje stort betre under konserten. Like fullt, det var gildt å spela, og folk tottest lika det dei fekk høyra.

Dagen etter eg kom til Cambridge fekk eg bod um at Malcolm Wechsler var avliden. Malcolm, som arbeidde for Mander Organs i Sambandsstatane, var hovuddrivkrafti bak Amerika-ferdi mi i 2004, og han hjelpte mange andre på liknande vis. Konserten min var tileigna minnet hans.

—

After three days of practice, wandering about in town, more practice, more wandering, and so forth, I played a reasonably successful recital in the evening of November 19. The recital had been well announced — there were large posters in the city centre — but still only 12 (if I remember correctly) people showed up. Conclusion: such promotion is neither a necessary (I got a fair audience in Egersund this summer, with very little promotion) nor a sufficient condition for large audience. This is not to deny that it might work very well in many cases. Anyhow, it was good to see that most of those who attended were young people, from Selwyn as well as other colleges.

There are several reasons for me saying the recital was “reasonably” successful. The heating was turned up excessively just before the recital — it must have been more than 25 centigrades — without me being prepared. And then, of course, I forget to place my bottle of water so that I could reach it from the bench. Concentrating gradually became quite challenging ... Then, there were a couple of pieces I wasn't satisfied with during the preparations, and they didn't go much better during the recital. Still, playing was an enjoyable experience, and the audience seemed to like the music.

The day after arriving in Cambridge I got the message that Malcolm Wechsler, the US representative of Mander Organs, had passed away. Malcolm was one of the key persons in my 2004 America adventure, and helped many others in a similar fashion. My recital was dedicated to his memory.

Gud som hakkar

«Skal vi forklare evangeliet for en computernørd kan det være at vi skal bruge nogle lidt andre ord og sammenligninger end vi plejer. Fx beskrive Gud som en hacker, Helligånden som en trojansk hest og Jesus som et antivirus-program.»

Les heile skriftstykket på jesusnet.dk

St Thomas Church, Heigham, Norwich

Um lag 10 menneske moette upp, men dei som kom lika visst det dei hoyerde. For fyrste gong spela eg ein heil konsert utan hjelp; eg hev notane mine i halv storleik, og her i England er det vanlegt med elektriske registerkombinasjonar. Eg var ikkje heilt noegd med Bolero av Lefebure-Wely og Scherzo av Vierne, vart litt sett ut av ein kombinasjon eg mistolka, men eg totte eg spela dei andre verki etter maaten godt.

No er eg i Cambridge og fyrebuder meg paa ny konsert sundagskvelden.

Stay tuned, som dei segjer her.

!!!

About 10 people came, but they seemed to like what they heard. For the first time I played a whole concert with no assistant to help me with registration and page turns. I have my scores in half size, and electric stop actions are common here in England, unlike at home. Having been put off a little by a (correct, but for some reason puzzling) piston setting, I wasn't quite satisfied with the Lefebure-Wely Bolero and the Vierne Scherzo, but I thought I played the other works rather well.

Currently in Cambridge, preparing for the next recital, Sunday night.

På veg til England

No hev trådlaustnetet på Gardermoen svikta meg tvo gonger, so dette innlegget vert stuttare enn fyrste gongen eg skreiv det... I alle fall, eg sit på den staden i Noreg eg likar minst og ventar på eit flyg. Eg skal yver sjøen for å halda konsert i Norwich, Cambridge og London (Bromley). Skal sjå um eg fær skrive noko her etter kvar konsert.

Islamsk feminisme

Muslimske feministar skipar til konferanse i Barcelona

For ein gongs skuld skriv Dagbladet noko vitugt og viktugt på same tid. Les um ei ovring eg trur me kjem til å høyra mykje um i tidi som kjem.

Gildt med data

Den yverskrifti trudde eg aldri eg skulde koma til å skriva, men i dag beint fram kosa eg meg med data.

Odin gav meg eit vink på Målstrid i helgi um at Edgy, den nye utgåva av Ubuntu, GNU/Linux-slaget eg nyttar på iBook'en min, var komi.

Då eg kom heim tok eg stìget frå Dapper med ein gong, og sannelegt var det vorte betre sidan sist. Nyaste GNOME, Firefox 2.0 (som òg finst på nynorsk!), snøggare uppstart og alt ein kann ynskja seg. «Vindaugo» frå «Vetlemjuk» vert for skjemt å rekna mot Ubuntu.

Men soga var ikkje til endes komi. I dag gjorde eg sameleîs med maskinen åt môr og fâr – ut med Dapper og inn med Edgy. Kva fekk eg sjå for fyrste gong på Linux? Ein skjermlesar som verka! Kveikt og blid tenkte eg so at no skulde eg sjå litt nærare på rekneskapsprogrammet GnuCash. Fengslande saker. Etter tvo minuttar visste eg at dette programmet skal eg nytta til rekneskapsuppgåvone mine frametter, og etter tvo timar havde eg lagt inn rekneskapen (ein etter måten svær ein) eg arbeider med um dagen.

Som yverskrifti segjer: dette var gildt!

Globaliseringskonferanse

Eg hev i grunnen nok å hengja fingrane i um dagane, men eg greidde ikkje halda meg undan denne Oslo-helgi. For dei av dykk som ikkje skal dit, gakk inn på www.globalisering.no og sjå kva de gjeng glipp av.

Meir tilrådt lesestoff for heimesitjarar og andre:
steinmeyer.kirkemusikk.net – Rapportar og andre dokument åt orgelsaki i Nidarosdomen; kyrkja den norske på det verste
Målstrid 06 – næste helg, kjem du?
Miljøpartiet Dei Grøne – det einaste partiet som enno hev truverde i miljøpolitikken

Sjukdom og sjukdom

Eg bryggjer på ei krimsjuka; hosten kjem med jamne millomrom og det renn i nasen. Hev teke ei livsstoffpilla og skal leggja meg no, vonar det hjelper, for eg skal spela i tvo gravferder i morgon.

Men um eg hostar litt, er det inkje mot den sjukdomen som jordi er råka av – global uppvarming. No hev eg nett lese gjenom den nyaste boki hans George Monbiot, HEAT: how to stop the planet burning, der han både syner kvifor rike land må kutta klimagassutsleppi sine med 90 %, og korleîs det kann gjerast, med Storbretland som døme. Som det meste frå den kanten er boki sers gjenomtenkt og byggjer, etter kva eg kann sjå, på traust vitskap. Eg rår dykk alle å lesa henne. Elles gleder eg meg til å likna HEAT med det Lågutsleppsutvalet hev kome fram til, når eg fær sett meg inn i rapporten deira.

Vanlege, fatige nordmenn

Stavanger Aftenblad: Styremaktene sender rekningi til vanlege folk

Endelegt nokon som hev skyna det. Det er vanlege folk – me, som bur og arbeider i Noreg – som er grunnlaget for innkomone åt den norske staten. Og då munar det godt når styremaktene dreg til skatteskruva, for det er mange av oss vanlege folk – heile firemillionarsekshundreogførtitusentohundre eller derikring, skal me tru Statistisk sentralbyrå.

For alle oss vanlege folk vert det dyrare å eiga fjernsyn, hava born i barnehage, kaupa mat og køyra bil. Ein skam for landet! Her sym me i olje og gass (flytande, LNG), vår olje og gass, og so skal me måtta gjeva frå oss – til den store og glupske staten – pengar me hev tent på vanlegt arbeid. Styggedom!

Rett nok, vanlege folk i Noreg hev det betre enn vanlege folk i alle andre land på kloten. Men det er ingi orsaking! Det er jo ikkje slik at um me vanlege folk fær det verre fær alle andre det betre. Nei, her fær me ganga fyre og syna dei andre kvar vegen gjeng.

For det ligg eit mål i det fjerne: Fridom.

Fridom, til å kaupa kva ein vil, kvar ein vil, kva tid ein vil, med kva pengar ein vil. Fridom til å eiga, og å nytta det ein eig til å eiga endå meir. Då skulde me endelegt verta lukkelege.

Domsdagen – ein sanningskommisjon?

Preika i dag handla um korleîs me vinn indre fridom fyrst når me underkastar oss Gud, og um at Gud er Sanning. (Det siste tenkte òg Gandhi, fyrr han bytte um predikat og subjekt og sagde: Sanning er Gud. Godt døme på at «er» ikkje er det same som «=».) Vidare fekk me høyra um Desmond Tutu (som vart 75 år i gjår), som leidde sannings- og forsoningskommisjonen i Sud-Afrika, og dette vart då knytt til det at Gud er Sanning. Ein sannings- og forsoningskommisjon var sanneleg å fylgja Guds og Jesu ord.

Med eitt slog det meg: Kva um domsdagen – som til vanlegt vert sett fram som ei strafferettssak, der den eine parten («dei rettvise») gjeng til himmels, og hin parten (dei ikkje like rettvise) gjeng annanstad – i røyndi vil vera ein sanningskommisjon, den største og mest fullkomne av deim alle? Ein kommisjon kvar og ein av oss skal fram fyre og leggja fram alt det galne me hev gjort? At Gud med dette vil leggja grunnlaget for Gudsriket, der alle lever i fred og forsoning med kvarandre?

Eller me kann sjå på Jesus Kristus som sjølve sannings- og forsoningskommisjonen, med domsdagen som eit etterspel for deim som ikkje tok imot høvet til å fri seg frå syndene sine. Det gjeng vel lettare inn i eitkvart teologiskt byggverk.

Likevel: Eg skulde lika å sjå ein liberalteolog grava fram bibelvers som styd den fyrste tanken.

(Orgelspel i dag: Varden kyrkja, Stavanger. Ofring: Offertoire i ess-dur av Guilmant; nattverd: I, II og III frå Sieben Choralvorspiele av Reger; postludium: Fuga alla Handel av Guilmant)

Norske bøker og ymist anna

Eg må sanna det, at eg ikkje hev lese so mange norske bøker som eg burde – men her kjem ei lista yver deim eg lika best:

• Aadne E. (Arne) Garborg: Bondestudentar, Mannfolk, Kolbotnbrev, Knudaheibrev, For seint ute, Ei Finneferd, Jesus Messias – at det kunde koma slikt eit flogvit frå Jæren. Ein gong eg fær tid skal eg koma meg gjenom Fred òg. Vænare opning skal ein leita lenge etter:

UTANFOR, i Vest, bryt Have paa mot ei sju Milir
lang laag Sandstrand.

Det er sjølve Have. Nordhave breidt og fritt, ukløyvt og utøymt, endelaust. Svartgrønt og salt kjem det i veldig Rulling veltande inn or dei vestlege Himlar, drivi av Storstormane fraa Nordisen og Kanalen, køyrande sine fakskvite Brimhestar fram or Havskodda, so Skumskavlen stend, durande sin djupe Æveheims Orgetone fraa dei ytste Avgrunnar. So støyper det seg mot Strandi og krasar seg sund i kvit Foss, med Dunk og Dýn og lange Brak, døyande burt i døyvt Dunder.

Det meste av Garborg, utanum Jesus Messias, finst på Dokumentasjonsprosjektet åt UIO. Jesus Messias hev dei i hovudbokstova i Stavanger, og elles finst der ei bokmålsumsetjing hjå framtiden-er-din.com.

• Øyvind Johnsen: Kokainkrigen – god innføring i ein skræmande røyndom.
• Johan Galtung: Både-og: en innføring i konfliktarbeid – lettlesi, gild og kvardagsnær bok um kva konfliktar er og korleis ein løyser deim på fredelegt vis. Kann i nokon mun segjast å vera ei folkeleg utgåva av Peace by Peaceful Means, som eg umtala i gjår.
• Albert Schweitzer: Liv og tanker – velskrivi og tankekveikjande livssoga. Finst i bokstovor og tidt hjå Fretex (at folk vil gjera seg av med denne boki skynar eg ikkje, men det er jo gildt for oss som vil lesa).

Og so kom eg i hug ei engelsk bok eg gløymde å nemna i gjår:

• James Brabazon: Schweitzer: A Biography – skal du lesa éi bok um Schweitzer, les hans eigi Liv og tanker; skal du lesa tvo, les denne òg.

Til sist i kveld, tvo små saker frå verdsveven: The Thief Who Became a Disciple og ein som sannelegt kann spela piano.

Some good English books I've read in 2005 and 2006

I've had the good fortune that most of the books I've read so far have been ranging from good to excellent and superb. Here comes a list of some of them. All the books except Wetlesen's can be had from Amazon.

• Arne Næss (translated and edited by David Rothenberg): Ecology, community and lifestyle – well known in Norway as “Økologi, samfunn og livsstil”, which I only got hold of after reading this excellent English version. Obligatory reading for anyone interested in the foundations of environmentalist thought.
• George Monbiot: The Age of Consent: a manifesto for a new world order — without visions we're going to have a hard time finding directions. Monbiot suggests an IMO very promising path — globalizing democracy. Easy reading, deep thoughts. (Finst òg på norskt: «Demokratiets tidsalder: et manifest for en ny verdensorden»)
• Bernard Lietaer: The Future of Money: creating new wealth, work and a wiser world — everything you didn't know about what money is, what it does, and what it can do when we make good use of its powers. Highly recommended. (Finst ikkje på norskt etter kva eg veit, men det er lettlesen engelsk)
• Albert Schweitzer: The Mystery of the Kingdom of God: the secret of Jesus' messiahship and passion — a very compelling reading of the synoptics, Schweitzer here presents in detail what he would later outline in his more famous «The Quest for the Historical Jesus».
• Jon Wetlesen: Biocentric Moral Status: the moral status of beings who are not persons: a casuistic argument — With this booklet, Wetlesen convincingly arrives — simply put — at an ethics in which all life has inherent value, inherent value is graded, and all humans have the highest inherent value. Very interesting. Can be downloaded from www.albert-schweitzer.com.
• Pekka Himanen: The Hacker Ethic and the Spirit of the Information Age — on how the hacker ethic is becoming the predominant work ethic, replacing the Protestant work ethic (Max Weber). I won't be surprised if this book is considered a classic some years from now.
• Johan Galtung: Peace by Peaceful Means: Peace and Conflict, Development and Civilization — an excellent introduction to peace theory. As it's written on the back cover: “This authoritative and original overview is essential reading for students of peace studies, international relations, sociology, psychology, economics and cultural studies, and for all those involved in conflict resolution and peace processes.” And, might I add, «for all those interested in our common future on this planet».
• Alastair McIntosh: Soil and Soul: people versus corporate power — an “extraordinary story” indeed. Do read this book.

Jau, då var me i gang att

Ver helsa, kjende og ukjende!

Eg trur det er um lag tvo år og like mange innlegg sidan at eg laga mi fyrste vevdagbok. Når eg no skipar ei ny, er det både av di folk hev spurt meg um å skriva ymist som kunde høva i ei slik dagbok, og av di eg stundom kjenner ein trong til å lufta tankar – slike som kann vera tunge å ganga rundt med åleine. Um dette vert noko andre kann hava gleda av, stend att å sjå.